SAStanker om praksisen

Jeg sitter i skrivende stund på Gardermoen og skuer over, ikke fly, men en kantine med fråtsende menn i gule vester. Strekker jeg meg 30 cm ser jeg nesten alltid et fly som tar av, noe som er mer givende enn disse spisende. Jeg har kontor i tredje etasje på teknisk base, som er rett bortenfor terminalene. Her må vi alle gå gjennom sikkerhetskontroll for å komme inn. Her er vi alle like farlige. Dette kan være et irritasjonsmoment når man går ut og inn, men alt for sikkerheten.

Og sikkerhet er SAS’ prioritet nummer én. Etterfulgt av punktlighet, service and simplicity. Grunnen til at det siste er på engelsk er fordi det ikke finnes et godt nok ord for SAS til å dekke både effektivitet og enkelthet samtidig. Dette har til og med Petter Schjerven fundert på. Og da er det virkelig legitimt. Det jeg skal frem til er at dette er noe som ligger til grunnlag for all ekstern kommunikasjon for SAS. Andre temaer er innovativitet, pris og nyhetsoppdateringer.

I fjor transporterte SAS og datterselskapene Blue 1 og Widerøe 26,5 millioner passasjerer rundt om i verden. Du skulle tro jeg hoppet rundt som en madman på terminalene her, når man hører slike svimlende summer. Men det gjør jeg da altså ikke. Jeg deler kontor med tre andre mennesker. To menn og en kvinne.

Kenneth er alles sjef, og også den eneste med veldig relevant utdanning innen medier og kommunikasjon. Han gauler også mye til den nye skiva til My Chemical Romance. Monica har ansvaret for internkommunikasjonen, og har også tatt deltidstudier innen journalistikk. Ikke mye gauling der i gården, for hun er faktisk sanger også. Knut Morten, mest kjent som Joss, har ansvaret for ekstern kommunikasjon. Han er en slik verdensvant fyr som hadde medlemmer i Deep Purple til å fremføre i bursdagen hans, og fikk Bob Geldof til å hjelpe han med å starte bluesfestival i Hell. Vi har også ansvarlig for sosiale medier, Christian, innom et par ganger. Han er spesielt glad i iPhonen sin, og utrykker det ofte siden min er så dårlig. Med andre ord, veldig bra arbeidsmiljø!

Lina Marie Damengen Eriksen er for tiden i praksis hos SAS.

Og så er det Lina, altså meg. Jeg hopper som tidligere nevnt ikke rundt, men får litt arbeid fra alle. Det jeg gjør mest er å skrive for Portalen (intranett) og News and Stories (månedlig papiravis), være med på møter (for eksempel i Stockholm), gjøre research og lage kampanje. Jeg har ansvaret for en internkampanje som jeg holder på med nå. Det synes jeg er spennende, og det likner arbeid vi har gjort tidligere i studiet. I morgen skal jeg til Bergen for å gjøre et intervju, og tar like godt en natt der også. Helt i orden.

Med tanke på pensum og praksis, så er det litt ymse. Jeg ser at de andre gjør jobben sin utmerket selv om bare én av de har kommunikasjonsfaglig bakgrunn. Nå skal det sies at det sitter en kommunikasjonsavdeling i Stockholm som utformer de overordnede strategiene. I samarbeid med de andre avdelingene også, selvfølgelig. Men jeg har absolutt hatt mest bruk for gode (brukbare?) skriveegenskaper, noe som er en selvfølge. Man har bruk for litt pensum, men som en praksisstudent er det ikke så lett å være med på den strategiske delen som Habermas forteller om i en så stor organisasjon. Jeg blir satt til mye teknisk, bortsett fra innspill i møter og kampanje. Og det passer meg fint. Med en bacheloroppgave hengende over deg, så er det greit at ikke hverdagen er verdens mest hektiske. Det er ikke bra når den er så hektisk at man er en kantineapekatt i gul vest.

–  Lina Marie Damengen Eriksen
  

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *