Veien til målet

Av Eirin Sørensen Røkke

Eksternpraksis, noe så fryktelig spennende og skummelt på samme tid. Helt siden førsteklasse har det blitt hvisket i gangene om disse åtte ukene i 6. semester.

10287265_10152394226422037_748052220_n

Prosessen starter allerede på høsten i 5. semester hvor vi skal komme med ønsker og må skrive både CV og søknad. Noe i meg sa at dette kunne vise seg å bli et viktig valg. Men hvor ville jeg?

  1. Forsvarets mediesenter
  2. Kreftforeningen
  3. Telenor

Min ønskeliste høsten 2013. Alle er gode alternativer, men av forskjellige årsaker endte jeg ikke opp hos noen av disse tre. Ikke i nærheten en gang. Så, hvor endte jeg opp?

Twitter?  

Av og til hører man om folk som blir headhuntet via Twitter, at stillinger utlyses der og viktigst av alt at det er ”… en viktig arena for å knytte kontakter og bygge nettverk”.

Skjermbilde 2014-04-13 kl. 15.16.45

Jeg har alltid fnyst litt av det og tenkt at det ikke var noe som noen gang kom til å ha så stor påvirkning på meg og mitt liv.  Twitter liksom, hva skriver jeg der da? Jeg har en Twitter-konto, men kan ikke skryte på meg å være spesielt aktiv. Nok om det. Dette skjedde:

 Släger, hva er det? Eirik Øiestad, hvem er det? Jeg heiv meg over nettsiden deres og slukte alt. Et rendyrket PR-byrå midt i Oslo, med en spennende kundeliste og gode verdier. Dette var noe helt annet enn det jeg hadde vurdert tidligere, men det føltes riktig. Jeg hadde aldri helt turt å tenke så mye på byrådrømmen jeg visste at jeg gikk med nederst i magen. Men dette, dette måtte bare bli bra.

Nerver i høyspenn

Jeg sendte en mail med en gang og fire dager senere fikk jeg svar: Släger ville gjerne ta i mot meg og kontrakten var allerede oversendt. Jubel i stua!

Mandag 17. Februar kl. 09.00 troppet jeg opp i Stortingsgata 12. Dro tidlig, livredd for å komme for sent, men jeg kunne jo heller ikke komme for tidlig. Det resulterte i 15 minutter med surring i Spikersuppa før jeg turte å trykke på ringeklokken. Dumme meg visste ikke hvordan jeg skulle få opp døren, så jeg måtte ringe på enda en gang før den gikk opp. Flaut. Trappene opp til 4. etasje gikk fryktelig fort, nesten like fort som pulsen. Før jeg visste ordet av det sto jeg innenfor døren og Netflix-plakater lyste mot meg. Jeg tenkte med en gang at jeg hadde havnet på riktig sted.

Det var helt unødvendig å være nervøs, men det er selvsagt lett å si i ettertid. Fra første dag ble jeg svært godt tatt i mot, og jeg følte meg tidlig som en del av den fine gjengen de er. Læringskurven var bratt, og jeg ble utfordret daglig. PR er ikke noe som kan læres av en bok, tror jeg. Det må oppleves, det er virkelig ”learning by doing”. I denne delen av bransjen er det ikke uhorvelig mye fokus på Habermas og Grunig, men det er ikke til å stikke under en stol at det er godt med en faglig forankring i bunnen. Dette er operativ PR og kommunikasjon, i operative og kreative team med kunder som forventer mye.

Og Släger leverer varene.

Enden på visa…

Jeg kunne ikke hatt en bedre praksisperiode, og da overdriver jeg ikke det minste. Det var flere ting som spilte inn; de første avslagene, timingen, flinke folk og spennende kundeopplevelser. SOS-barnebyer er Slägers eldste kunde, og jeg var så heldig å få oppleve noe mange kommunikatører ikke gjør i løpet av en hel karriere; kampanjefilmen ”Gutten som fryser” som Släger var med å utarbeide, tok fullstendig av. Over 13 millioner views på SOS-barnebyers egen YouTube-kanal, i underkant av 1.500 artikler over hele verden og en spredning på sosiale medier så stor at den er nærmest umulig å spore. Elektrisk stemning på kontoret, feiring, mye jobb, mye gøy og mest av alt; mye læring. Jeg kunne ikke fått en bedre start. Menneskene i Släger er en utrolig dyktig gjeng, og læringskurven var som nevnt bratt – men alltid overkommelig. Jeg ble loset gjennom alle oppgaver, samtidig som jeg ble vist tillitt og fikk mulighet til å arbeide selvstendig. Det er ikke annet å si enn at jeg var heldig, og at Slägers medarbeidere er dyktige.

Her kan du se oppsummeringsvideoen om kampanjevideoen som er blitt laget basert på rapporten bla. jeg jobbet svært mye med.

IMG_7146Jeg tar meg selv i å tenke på hvor tilfeldig alt er. Jeg skulle jo egentlig ikke til Släger, og tenk så dumt det hadde vært om jeg aldri hadde kommet dit. Den magefølelsen jeg hadde i høst viste seg nemlig å stemme. Dette skulle bli et viktig valg og en viktig periode, for den endte nemlig i dette:

 

Av Eirin Sørensen Røkke

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *