Ja til mer praksis i utdanningen!

Skrevet av: Marte Vasbotten

Det er viktig å ha knagger å henge det teoretiske på. Derfor må det være mer tilrettelagt med praksis i PR-utdannelsen. Å få sin første jobb etter bachelorgraden kan være krevende. I en bransje hvor så å si alle jobbstillinger krever flere år med relevant erfaring, kan jeg ikke understreke nok hvor viktig det er med praksis internt og eksternt i studieløpet.

Tar vi en titt bort på journalistikkutdanningen ser vi at store deler av deres utdannelse er bygget opp på praksis, og her tror jeg vi har litt å lære. Jeg tror det er viktig at vi har prøvd svette litt mens vi blir grillet i TV-studio, at vi har håndtert krisesituasjoner, skrevet pressemeldinger og jobbet i team om større prosjekter over en lenger internpraksisperiode. Det er det som venter oss i arbeidslivet. Selv om Habermas og Horkheimer er veldig gode å ha i den teoretiske grunnmuren, er ikke det alene nok når man skal ut i arbeidslivet. Man trenger praksiserfaring for å prøve og feile. Det er jo tross alt feilene vi lærer mest av.

Snart avslutter jeg en 9 uker lang praksis i kommunikasjonsavdelingen til IKEA Norge, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har så bratt læringskurve som jeg har hatt i løpet av disse ukene. Hadde ikke
bachelorutdanningen hatt denne eksterne praksisperioden, tror jeg at jeg hadde vært mye dårligere rustet når jeg skulle startet i min første jobb. Hadde jeg hatt mer praksiserfaring fra Høgskulen, så hadde jeg kanskje vært enda bedre rustet.
Nå mener jeg at man kan opparbeide seg mye av erfaringen fra fagrelevante organisasjoner og foreninger, eller gjennom internships ved siden av skolen. Men jeg mener dette er noe man skal kunne legge til praksisen man får på skolen.

Jeg tror at selv om vi som er nyutdannede fremdeles kan ha en sjans på jobbene som stiller krav til flere år i bransjen, hvis vi har opparbeidet oss nok erfaring gjennom praksis i studieløpet, og ved siden av studiene!

Greit med ”Gravid-bløff” som PR-stunt?

Skrevet av: Marte Vasbotten

På min daglige nettavisrunde kom jeg tirsdag over en video av en fransk jente som fortvilt lette etter en fyr hun hadde møtt i Australia, for hun var nemlig gravid i sjette uke og han var barnefaren. Helt ukritisk så jeg på videoen, og syntes synd på jenta og hennes situasjon. Onsdag kom jeg derimot over en artikkel som skrev at denne videoen var en bløff og et PR-stunt for å få blest om den australske byen, Mooloolaba, byen jenta i videoen snakket om.

For meg er dette problematisk på mange måter.

Først og fremst, hvor er kildekritikken til norske medier? Som mottaker av disse nyhetene synes jeg det er oppsiktsvekkende at et reklamebyrå kan få så mye pressedekning over noe som viser seg å være et PR-stunt for en reisedestinasjon. Er det blitt slik at medier er så underbemannet at man poster halvkopierte saker fra andre aviser, uten å sjekke hvem som er kilden? Det er og blitt ganske normalt at pressemeldinger blir kopiert rett inn i aviser og på nett. Noe som kanskje vi som skriver disse pressemeldingene er glad for, men hvor blir av det kritiske presse-Norge ?

For det andre synes jeg det er et usmakelig PR-stunt med lite kreativitet og omtanke. Videoen viser en tilsynelatende ung og fortvilt kvinne som er på utkikk etter barnefaren til hennes ufødte barn, samtidig som hun snakker om hvor flott hun hadde det i byen Mooloolaba i Australia. For meg blir dette en helt feil måte å skulle promotere en reisedestinasjon, og et sleip måte å benytte seg av mottakerens følelser.

VisitDanmark lagde også i 2009 en omtrent identisk film, hvor en ung dansk kvinne med et barn etterlyste en turist hun hadde et ”one night stand” med i Danmark. Dette fikk også mye kritikk for å være en feil måte å promotere Danmark på.

Spør du meg er det heller ikke så veldig rart at slike kampanjer skaper mye frustrasjon og kritikk. Jeg synes måten PR-stuntet er vinklet på er støtende for kvinner i en lignende situasjon. Mange av disse kvinnene har delt innleggene og videoen på nettet. Å utnytte seg av sårbare og tilfeldige mennesker for en slik kampanje blir for meg veldig lite gjennomtenkt.

I tillegg kan jeg heller ikke se noe klar sammenheng mellom hennes fortelling i videoen og hvorfor en skal reise til Mooloolaba. Selv om det kommer fram i videoen hvor gøy det var på ferie der, ligger fokuset på noe helt annet, og blir for meg en rar måte å promotere noe på.

Tanken jeg sitter igjen med her er hvor langt kan man egentlig dra et PR-stunt før det plutselig ikke er okay lenger? Personlig synes jeg det er en smakløs måte å fremme et reisemål på, og har krysset grensen for hvor langt jeg synes det er greit å gå. Det er heller ikke en spesiell kreativ måte å løse oppgaven på. Saken fikk en blest i media, og Mooloolaba er kanskje litt mer kjent for folk nå, men for meg er dette løst på en lite omtenksom og intelligent måte. For all del, jeg heier på kampanjer som går utenfor boksen, som for eksempel Plan sin kampanje mot barnebruder. Men å holde det litt relevant, og med litt integritet mener jeg at hadde nok vært bedre for denne reisekampanjen.

PR eller journalistikk? Ja takk, begge deler

Skrevet av Hilde Tunge

Heather Ørbeck Eliassen er 22 år og studerer ved Høgskulen i Volda. Hun går på forelesninger, leser pensum og deltar på sosiale aktiviteter i studentmiljøet. Likevel kan en trygt si at hun er hakket mer aktiv i studiene enn mange andre studenter. Hun går nemlig i tredje klasse på PR, Kommunikasjon og Media og første klasse på journalistikk med fordypning i TV. Før jul avga hun syv eksamener, og i løpet av våren 2015 har hun ikke bare en bacheloroppgave å skrive i PR, Kommunikasjon og Media, men også internpraksis, eksternpraksis og vanlige eksamener i journalistikk. Vi måtte nesten bare ta en prat med denne superdama fra Stabekk som tar to bachelorgrader på én og samme tid.

Journalistikk_foto_Siril_Borgersen

Foto: Siril Borgersen

Hvorfor valgte du å begynne på enda en bachelorgrad før du var ferdig med bachelorgraden du allerede var i gang med?                                                                 Jeg valgte å begynne på enda en bachelorgrad, fordi jeg rett og slett hadde lyst til å lære mer om TV-journalistikk, noe som ikke tilbys på bachelorgraden i PR, Kommunikasjon og Media. Valget hadde ingenting annet med PR-utdannelsen å gjøre, tvert i mot, jeg er kjempefornøyd med lærerne, undervisningen og alle erfaringene jeg har fått de to første årene mine i Volda, men jeg ville lære mer. Journalistikklinjen i Volda har et godt rykte på seg, og når TV-studentene holder til bare noen meter unna der PR-studentene har klasserom, visste jeg at jeg ville angre dersom jeg ikke søkte meg inn på studiet.

Det er likevel en grunn til at jeg ikke har sluttet på PR. Jeg tror det alltid kommer til å være en nyttig utdanning å ha med meg videre. Utdanningen er mer teoretisk enn journalistikkutdanningen. Jeg har lært mye om hvordan organisasjoner bør på best mulig måte kommunisere med omverden, og fått en bred innføring i hvordan mediene funger. I tillegg har jeg lært å bruke en rekke programmer som for eksempel InDesign, og også fått mye skrivetrening. Uansett hvor jeg ender opp å jobbe, tror jeg at jeg alltid vil kunne dra nytte av det jeg har lært på PR, Kommunikasjon og Media-linjen ved Høgskulen i Volda.

Hvordan ser du på våren du har i vente?
Jeg var veldig forberedt på at det ville være mye arbeid da jeg søkte meg inn på journalistikklinjen. PR og journalistikk har noen felles fag og jeg har derfor tatt noen av fagene fra før, men i likhet med i høst tror jeg også denne våren kommer til å bli hektisk med mye å gjøre. Denne våren har jeg ekstern praksis på infokontoret ved Høgskulen i Volda, og internpraksis gjennom journalistikkutdanningen der jeg har valgt å spesialisere meg i TV. I tillegg blir det spennende å skrive en bacheloroppgave som skal leveres like før sommerferien.

Hvordan ser hverdagen din ut? Klarer du å balansere mellom studiene og det sosiale?
Jeg var som sagt forberedt på at jeg kom til å måtte tilbringe mye av tiden min på høgskolen i år, men det betyr ikke at det ikke er sosialt. På Høgskulen i Volda har man mange praktiske fag, og man jobber tett med andre studenter. Jeg har fått mange venner i både PR- og journalistikklassen, og det er alltid noen å treffe når man har lyst til å ta en pause. Men for å klare å komme meg fornøyd gjennom begge bachelorene er jeg i tillegg nødt til å være litt mer selektiv enn før med hva jeg er med på utenom skolen. Likevel er det viktig for meg at det ikke bare blir skole, jeg vil ikke gå glipp av hverken PR-festene eller Presseprisene, og elsker å dra på konserter på Rokken. Til syvende og sist er det derfor mer dødtiden min hjemme det har gått utover, jeg har lært meg å prioritere skolearbeid og sluttet å surfe bort tiden min på internett.

Du har nå både ekstern- og internpraksis. Hvordan fungerer det?
Høgskulen har vært veldig fleksibel, og jeg har vært heldig som har fått ha ekstern praksisen min på infokontoret ved Høgskulen i Volda. Det er en interessant praksisplass, og jeg får være med på mye forskjellig. Det er en fin plass å ha praksis, og kan anbefales til andre studenter som har lyst til å ha praksis i Volda-området. Jeg er derfor mye på infokontoret om dagen, i tillegg til at jeg har flere forelesninger i uken som jeg også må være i. Utenom dette prøver jeg å få flettet inn lesing og selvfølgelig også være med venner. Internpraksisen min med journalistikk begynner 9. februar, så da vil da vil det være det jeg fokuserer på i to måneder. Jeg er til og med så heldig at jeg får være med til Ski-VM i Falun der jeg og flere i journalistikklassen skal få filme deler av konkurransene i langrenn og hopp. Det blir nok høydepunktet mitt denne våren!

Skal du på utveksling?
3. semesteret mitt på PR, Kommunikasjon og Media tok jeg et fag som heter Reportasjearbeid i fremmed kultur, der jeg reiste rundt i India i 7 uker. Det var utrolig spennende og jeg anbefaler det til andre som har mulighet til å ta faget. Til høsten har jeg mulighet til å dra til utlandet igjen, og jeg tenker å ta et studie innen TV-produksjon ved Universitetet i Salford i Manchester. Selv om Volda er en fin plass å studere, gleder jeg meg til å oppleve hvordan det er å studere i utlandet.

indiaTaj_Mahal

Anbefaler du Volda til noen andre?
Valget med å studere i Volda har gitt meg unike muligheter. Jeg har fått være med på mye forskjellig, alt fra å dekke verdens største seilerfestival, Kieler Woche, til å dra på studietur til både Brussel og India. I tillegg har jeg blant annet vært PR- og multimedieansvarlig for Faddervaka, og har fått intervjue en rekke store artister som for eksempel Jarle Bernhoft og John Olav Nilsen. Slik ryktet sier er det et svært bra studiemiljø i Volda, og jeg stortrives i begge klassene mine.

brussel brussel brusselklassepr    tyskland

Datapornofilter og nerding på NODA15

Av Hilde Tunge

Under NODA15 i Ålesund jobbet jeg frivillig som konferansevert. Oppgavene var forholdvis enkle. De gikk ut på å finne foredragsholderne, introdusere og avslutte innenfor den gitte tidsrammen. Jeg går PR, Kommunikasjon og Media, og konferansen handler kort sagt om journalistikk. Så hva gjør en PR- student på en journalistikk-konferanse? Forhåpentligvis en masse læring om datajournalistikk, skriving og videre deling. Og selvfølgelig en masse om nerding.

Jeg ble plassert i Løvsal 2 og det ble fort stappfull og gulvet ble tatt i bruk ettersom stolene ble fylt opp. #Bord4 fra Bergens Tidende var tilstede for å snakke om arbeidsmetodikk for å produsere god journalistikk med datajournalistikk De tre representantene var noen livlige folk og latteren satt løst i salen. #bord4 fra BT blir ofte beskrevet som et av Norges beste datajournalistikkmiljø, og det er ikke vanskelig å tro på.

Skjermbilde 2015-02-03 kl. 12.51.56

Da Lasse Lambrechts tidlig åpnet med å fortelle om overgangen fra journalistikk til datajournalistikk og jublende erklærte ”endelig tid for nerding!” var jeg fanget. For noen som er født på 90- tallet og rett inn i den digitale hverdagen, slik som meg, er noen av de tidlige problemstillingene deres nesten utenkelige. Det første oppdraget deres handlet om døden på norske veier og var en oversikt over dødsulykker på norske veier, og var egentlig et excel ark og diverse graving i arkiver gjort om til en oversikt som var mulig å bla gjennom på en datamaskin. Arbeidet tok 9 måneder, og slik som de selv påpekte: et prosjekt som aldri ville vært gjennomført i like stor tidsskala i dag.

Datapornofilter
Ettersom datajournalistikk ble mer og mer vanlig ble det en våt drøm for alle som likte grafiske framstillinger og illustrasjoner til journalistisk arbeid. Dataporno. Men så kom mobiltelefonen. Som foredragsholderne selv beskrev det: ”mobiltelefonen ødela festen vår. Vi ville ha store skjermer!” Men ettersom mobilen ble brukt mer og mer til å lese nyheter oppstod det en herlighet av en realitet: mobiltelefoner er verdens beste datapornofilter. Mobilen var gått fra bastard til Messias.

Delingstrigger

Alt i alt var den store leksa som jeg fikk med meg fra dette foredraget at datajournalistikk ikke er noe hvis ingen leser det. Åpenlyst nok. Det jeg mener, om jeg får stjele et sitat fra foredraget fra #bord4, er at hvis det ikke trigger til videre deling så funker det ikke. Nøkkelen til digital suksess er at det er lett å finne, lett å like og lett å dele. Dette er lett nok på papiret, men når det er tusenvis av andre som prøver på det samme drukner en fort i støyet. Jeg lærte mye av foredraget fra #bord4 fra Bergens Tidende om god datajournalistikk, men jeg er nok ikke helt klar til å droppe ut av skolen for å bli en ekspert på delingstriggere. Likevel dytter konferanser som NODA15 meg i riktig retning.

B8mCqXtIEAAvP83

 

Datajournalistikk og fremtida #NODA15

Av: Mariell Midtbø Bøyum

Den 29-31.januar var det duka for NODA-konferanse som i år blei heldt i Ålesund. NODA er ein Nordisk data journalistikk konferanse kor kjente menneske innanfor bransjen kjem frå Finland, Sverige, Danmark og Norge for å prate om datajournalistikk. I år var det Sunnmørsposten som var arrangør, i samband med dei var medie-studentar ved Høgskulen i Volda involverte. Journalistikk-studentane hadde ansvar for å dekke konferansen med foto, intervju og film. Media, IKT og Design stod for det tekniske medan PR, Kommunikasjon og Media var konferansevertar. Det var fleirtallige studentar som deltok frivillig under konferansen. Noko som var svært kjekt å få vere med å bidra, og å få møte kjente fjes frå store mediehus samt bedrifter.

10966680_10153116777052238_1395467912_n10984794_10153116777047238_155299625_n

For oss som studentar fekk vi moglegheit til å delta på eit stort arrangement som skildrar korleis bransjen vil mest sannsynleg sjå ut når vi er klare for å søke jobb. Journalistikken som vi kjenner til i dag vil mest sannsynlig gå gjennom drastiske endringar, som allereie er i gong. Det blir meir og meir vanleg for norske aviser å publisere på nett, og legge meir vekt i arbeidet for nett. Det å høyre folk frå bransjen fortelje om korleis dei utvikla avisa si på nett med datajournalistikk var svært lærerikt. Her fekk vi blant anna høyre korleis prosessen i Sunnmørsposten og VG var med sitt foredrag «VG do’s and dont’s». For ei avis med ingen tilsette med direkte kompetanse på datajournalistikk handlar det om å sette saman det riktige teamet. Sunnmørsposten blanda ein journalist, web-designar, programmerar og ein med gode idear og vips så var avisa ute med datajournalistikk.

10965597_10153116777042238_41489979_n10957609_10153116777062238_799713979_n

Med fleire foredrag i ulike kategoriar for datajournalistikk fekk ein høyre om korleis ein utviklar ein nettstad kor ein kan bygge sin eigen kommune. Dette var to unge menn frå Bergens Tidene som presentere #kommunebygger. Noko som var svært interessant å høyre idéutvikling, arbeidsprosess og sluttresultatet. Saman med fleire spennande foredrag og tid til mingling i mellomtida var konferansen lærerik, interessant og svært kjekk å delta på!

Dersom du nokon gong får tilbod om å arbeide frivillig under ein slik konferanse, så bli med! Du vil ikkje angre!

10979326_10153116777072238_2144764116_n

Snapchat Discover

Av Fride Elise Herfjord

Den nye Snapchat-oppdateringen fikk en hel verden av sjalu kjærester, forelska stalkere og helt vanlige nysgjerrigperer til å rase. Mens all oppmerksomhet var rettet mot at bestevenn-funksjonen som avslører hvem man ”snapper” mest med ble fjernet, druknet en mye mer oppsiktsvekkende Snapchat-endring i all oppstusset. Så når Snapchats Evan Spigel nå har krøpet til korset og blitt nødt til å gjeninnføre bestevenn-funksjonen, er det på høy tid å prate litt om Snapchat Discover.

SnapDisc

Snapchat Discover tilbyr nyheter og artikler fra en rekke store redaktørstyrte medier som CNN, Vice og National Geographic, i form av korte videohistorier som vi kjenner dem fra snapchat-formatet. I tillegg kan man finne mer utdypende artikler eller filmer. Det nye, og samtidig kjente, nyhetsformatet er forfriskende, engasjerende og lett å bruke.

Formidling av nyheter gjennom sosiale medier er imidlertid ikke noe nytt.

Twitter, kildenes egen mediekanal, er som kjent stedet der både privatpersoner, næringsliv, det offentlige og medieaktører kommer sammen i et eneste stort kappløp. Kappløpet handler om å være først ute med å kalkulere ned mer eller mindre seriøse nyhetssaker til 140 tegn.

Flere og flere får dessuten nyhetene sine fra sin daglige dose Facebook, som leverer en ikke ubetydelig del sidevisninger til mer eller mindre seriøse nettavisartikler.

Det som er nytt er dette:

”Discover isn’t about what’s most popular. We count on editors and artists, not click and shares, to determine what’s important.”

BOOM. Snapchat, tidligere dickpic-distributør, har børstet støv at det gamle fenomenet ”samfunnsoppdrag”. Ta den, clickbait-finansieringsforsøk rundt i Norges land.

Ved å stole på redaktørene og medieaktører, og ikke på algoritmer som filtrerer innhold etter brukernes klikkmønstre og interesser, tar Snapchat en sjanse. I det enorme utvalget av nyheter og meninger verden har å by på, har vi gjort det enkelt for oss selv ved å stort sett legge merke til det vi allerede er engasjert i, er enige i eller kan noe om. Sosiale medier som Facebook har gjort alt de kan for å holde dette vedlike, og gir oss en personalisert feed full av filtrerte meninger og artikler de har regnet ut vi allerede er engasjert i, er enige i eller kan noe om. Dette såkalte ekkokammeret er behagelig, men en utfordring fordi det hindrer oss i å prøve meningene våre mot meningsmotstandere. Det er også en utfordring fordi det hindrer oss i å lære noe nytt.

Innholdet i Snapchat Discover er ikke personalisert, men for å dekke så mange interesser som mulig tilbys et bredt spekter av kanaler. Man ikke trykke på CNN. Man kan holde seg til Cosmopolitan. Det er dessuten for tidlig å si om den nye funksjonen i det hele tatt blir tatt imot av Snapchat-brukerne. Det er imidlertid lov å håpe at terskelen for å ta et skritt ut av ekkokammeret og lære noe nytt er lavere hos Discover enn hos Facebook.

Det viktigste er dette: Snapchat Discover sender et tydelig signal om at vesentlighet ikke trenger å defineres ut fra brukernes klikk. Kvalitetssikret nyhetsformidling er enda ikke gått av moten.

Småprat og nettverksbygging

Av Emilie Løwe Solberg

Torsdag 6. November arrangerte Kommunikasjonsforeningens studentlag i Volda Linkedin- kurs med Even Sandvold Roland. Roland holdt også foredrag i Volda under Kommunikasjonsdagen i høst. De som hadde hørt han da, var svært fristet til å høre han enda en gang. Roland har en evne til å trekke til seg oppmerksomheten til studentene med humor, alvor og et smittende engasjement.

Linkedin-kurset handlet ikke bare om Linkedin og hvordan du på best mulig måte kan fremstille deg selv til fremtidig arbeidsgiver på nettet, men også om nettverksbygging. Mange ser kanskje for seg en 50 år gammel mann med dress og grått hår som forteller om hvor viktig småprat er. Tvert imot. Roland er 24 år og har allerede masse erfaring fra kommunikasjonsmiljøet. Han forteller at det ikke er sånn småprat og nettverksbygging er. Det handler om å ta seg selv i skinnet, gå bort og prate med den personen du nettopp har hørt et foredrag av. Ta opp den telefonen, og ring til virksomheten du vil jobbe hos. Og sist men ikke minst, ikke gi opp etter første forsøk.

Nettverksbygging handler om å ha et bevisst forhold til relasjonene sine og bruke de ressursene for hva de er verdt. Relasjonene utgjør ressurser gjennom tilgang til andre mennesker. I dagens samfunn er det svært mange som utdanner seg innen samfunnsøkonomiske og administrative fag. Slik flere sjefer i store bedrifter har sagt, så er alle arbeidssøkerne like for dem. Det er derfor det er viktig å skille seg ut.

For å skape viktige relasjoner i arbeidslivet må du først og fremst ringe direkte. Om du skal klare å få noe tilbake, må du vekke deres interesse ved å først gi dem noe. For eksempel noe så enkelt som å invitere på kaffe.

Din papir-CV er ikke den eneste CV’en din. Google er din egentlige CV. Dukker det opp svært lite om deg eller omtaler som kan oppfattes negativt når du googler deg selv, vil dette være negativt i en jobbsøkningsprosess. Det er selvfølgelig også viktig at den informasjonen om dine tidligere erfaringer og ferdigheter er relevant for din fremtidige jobb.

Du har kanskje lest flere steder at det er farlig med informasjonen og bilder liggende ute på nettet om deg når du søker jobb. Roland mener tvert imot, selv om tallene vipper mer mot. Han mener at de 68% der folk har fått jobb grunnet noe som har stått på nettet, er viktigere og han ser større muligheter enn ulemper ved informasjon om deg på nett.

Da kurset til Roland var over var det ikke annet å gjøre enn å opprette profil på LinkedIn og sørge for å følge alle hans råd for å bli så synlig og attraktiv som overhode mulig.

3 grunner til at Høstseminaret gjorde meg sikker på at jeg har valgt riktig utdanning

Av Hedvig Tønnesen
Foto: Frida Marie Grande

For noen uker siden jobbet jeg som frivillig for Kommunikasjonsforeningen på Høstseminaret 2014. Det ble tre fantastiske dager i Lillehammer som gjorde at jeg kunne puste lettet ut: jo, jeg har absolutt valgt riktig utdanning. 

”Hva skal du bli når du blir stor, da?”

Hver gang jeg drar hjem på ferie og møter storfamilien, får jeg spørsmålet: Hva er det du egentlig blir for noe? Og det kjennes like kleint hver gang jeg ikke helt klarer å svare. Jeg går nå mitt tredje år på PR, kommunikasjon og media, og velger jo å tro at jeg ikke har flyttet opp til Volda for å bli ”tjaa..”.

Jeg digger fagene jeg tar i Volda – fra medievitenskap og samfunnsfag til strategisk kommunikasjon og konseptutvikling. Men kommunikasjonsyrkene utgjør jo ikke en profesjon. Av og til kunne jeg ønske at jeg kunne si til mormor at jeg skal bli lege eller journalist – det hadde vært så mye greiere. Og jo mer morsomt jeg synes studiet mitt er, jo mer skeptisk blir jeg til om jeg faktisk blir noe konkret når jeg blir stor. Litt som at kake til frokost virker veldig innbydende her og nå, men at jeg kommer til å angre på at jeg ikke valgte spinatsmoothie når jeg blir stor.

Illustrasjon. Foto: Privat.

Tøft valg.  Foto: Privat.

Kommunikasjon som berører

Da jeg leste om Høstseminaret i et nummer av Kommunikasjon i sommer, skjønte jeg at jeg bare måtte være med. Hver høst arrangerer Kommunikasjonsforeningen et stort seminar som samler hundrevis av kommunikasjonsmedarbeidere fra alle bransjer. I år skulle seminaret holdes på Lillehammer, og tema var ”Kommunikasjon som berører”. På programmet stod titler som ”22. juli – ordene som ga håp”, ”Hvordan vinne kampen om oppmerksomheten?” ” Må vi betale for å bli hørt?” og ”Færre dør når flere vet”.

Kommunikasjonsforeningen ville heldigvis ha meg med som frivillig. Jeg var fullt forberedt på å bruke timer på å løfte stoler for å få med meg et par foredrag. I stedet fikk jeg oppgaver som å oppdatere sosiale medier og ta imot foredragsholdere. Og fikk med meg så godt som alle foredragene.

Sammen med studenter fra Markedshøyskolen, BI og

Noen av de frivillige på Høstseminaret: Fire Volda-studenter sammen med studenter fra Markedshøyskolen, BI og Blindern. Bra gjeng!

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk lov til å være med som frivillig på Høstseminaret. Etter tre dager på Lillehammer satt jeg igjen med en følelse av at jeg absolutt tok det riktige valget da jeg begynte å studere PR, kommunikasjon og media. 3 grunner til at Høstseminaret gjorde meg sikker på at jeg har valgt riktig utdanning:

  1. MANGE MULIGHETER

    En av de største grunnene til at jeg ville studere kommunikasjon, var at jeg kunne gå mange ulike retninger etter studiene. Jeg ville ikke at studievalget mitt skulle utelukke muligheten til å jobbe med et av de mange fagfeltene som engasjerer meg. På Høstseminaret ble jeg minnet på bredden i kommunikasjonsfeltet. Vi hørte foredrag om krisekommunikasjon, samfunnsansvar, politiske kampanjer, filmskaping og markedsføring.

    Foto: Frida Marie Grande

    Ledet av Siri Kristiansen diskuterte PR-rådet en rekke ulike problemstillinger og ga gode tips til kommunikatører i en rekke stillinger: Vær litt mer keen og vær klar til å rulle ved behov. Foto: Frida Marie Grande

    Noe av det beste med å studere kommunikasjon er at det vi lærer om strategi, organisasjoner, samfunn og medier kan brukes i veldig mange ulike sammenhenger. Enten du interesserer deg for klimaspørsmål, kultur eller kreftforskning: kommunikasjonsutdannelsen kan bidra til at du får jobbe med det du brenner for.

  2. KOMMUNIKASJON ER VIKTIG

    Når kommunikasjonsfeltet omtales i massemediene, er det gjerne PR-byråene som trekkes fram, selv om kun 5 % av kommunikasjonsmedarbeidere jobber i byrå. Vi får høre at de som jobber med kommunikasjon er en fare for demokratiet. Denne drøye generaliseringen skjuler det faktum at de fleste som jobber med kommunikasjon er ansatt i offentlige virksomheter, og bidrar til at folk får vite om rettigheter og plikter, og arbeider for åpenhet og transparens i offentlige prosesser.

    Sigbjørn Johnsen, Elisabeth Skarsbø Moen og Roger Sandum i paneldebatt med tema: Hvordan vinne kampen om oppmerksomhet?  - Skal man rette pekefingeren mot mediene eller kommunikasjonsbransjen når politikere ikke hører? Eller må politikere selv bli mer oppmerksomme? spurte Sandum.

    Sigbjørn Johnsen, Elisabeth Skarsbø Moen og Roger Sandum i paneldebatt med tema: Hvordan vinne kampen om oppmerksomhet? – Skal man rette pekefingeren mot mediene eller kommunikasjonsbransjen når politikere ikke hører? Eller må politikere selv bli mer oppmerksomme? spurte Sandum. Foto: Frida Marie Grande

    Det var mange sterke inntrykk på Høstseminaret, og vi fikk flere eksempler på at kommunikasjon er livsviktig. Vi fikk blant annet høre om hvordan Statens Vegvesen jobber for å skape engasjement og vekke følelser i befolkningen for å fremme trafikksikkerhet.

    Lindis Hurum snakket om hvordan medarbeiderne i Leger Uten Grenser oppfordres til å snakke om det de opplever i felten. Når katastrofer er så langt borte fra oss, hinsides vårt virkelighetsbegrep – ja, da trenger vi å se menneskene, ikke de høye, uforståelige tallene. Kommunikasjon som virker er helt avgjørende for at Leger Uten Grenser får ut verdens viktigste budskap. Som de selv formulerer det: fordi færre dør når flere vet.

    Foto: Frida Marie Grande

    – Har vi en kommunikasjonsstrategi? Vi er ærlige og snakker om det vi har sett med egne øyne. Det er vel egentlig alt, sa Lindis Hurum. Foto: Frida Marie Grande

    Et annet foredrag som gav meg gåsehud og klump i halsen, var Erik Poppes ”Film – løgn med edle hensikter?”. – Jeg skjønner ikke meningen med kunst som ikke har noe på hjertet, noe å si – kunst som bare skal provosere, sa Poppe, og kom med klare oppfordringer: – Gjør det synlig, som aldri ellers ville blitt sett. Dere kommunikatører har et moralsk ansvar for å ikke bidra til at fordommer og vaneforestillinger fødes eller spres.

    Det finnes mange helter og gode budskap som faktisk må bli hørt for at verden kan bli et bedre sted.

  3. INKLUDERENDE FELLESSKAP 

    Deltakerne på Høstseminaret var en flott og sosial gjeng som hadde masse spennende å snakke om. Jeg satte stor pris på at de jeg møtte på seminaret var så hyggelige og inkluderende. Dette er et miljø jeg gjerne vil bli en del av, og jeg håper jeg får slike kollegaer når jeg er ferdigutdannet.

    Foto: Frida Marie Grande

    Høstseminaret samlet en rekke ulike typer kommunikasjonsmedarbeidere. Fellesnevneren? Skikkelig hyggelige folk! Foto: Frida Marie Grande

    Når mennesker jeg ser opp til er så inkluderende, får jeg større tro på at jeg selv kommer til å bli en god ressurs når jeg er ferdig i Volda.

Jeg gleder meg til å fortsette å studere et fagfelt jeg synes er kjempespennende, og håper jeg en dag får jobbe med kommunikasjon som berører. Vil du ha flere grunner? Finn din egen motivasjon her med presentasjoner og videoklipp fra Høstseminaret. Finn ut om du er en blå, grønn, rød eller gul kommunikasjonstype, eller hvordan verdens sterkeste politiske taler blir laget.

Kommunikasjonsforeningen lagde et flott arrangement på Lillehammer, og det er heldigvis bare ett år til neste gang. Da holdes det i Oslo, med temaet «Stolthet og fordom». Blir du med?

1 pluss 1 er lik mer enn 2

Av Fride Elise Herfjord

I god bibelbelte-tradisjon kan Volda tilby menigheter og trossamfunn for enhver smak. På kommunikasjonslinjen er det imidlertid kun én trosretning som gjelder: forkynnelsen av det glade nettverksbudskap.

Nettverkets predikanter er mange – forelesere og studenter, bransjefolk og fagfolk, næringsliv, offentlig virksomhet, organisasjoner og ikke minst vår egen Kommunikasjonsforening. Dette er folk som vet hva de snakker om. Dette er folk som har erfart at en velskrevet jobbsøknad ikke lenger er nok. Det er de du kjenner som får deg opp og fram.

Gjennom PR-Studentane jobber jeg som leder for prosjektet Kreativfylket. Dette er et initiativ fra Sunnmøre Kulturnæringshage, og går ut på å etablere møteplasser for å bygge nettverk mellom de kreative næringene i Møre og Romsdal. Kreativfylket holder møter i henholdsvis Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund én gang i måneden, og skal være en uformell arena der de som jobber med eller er interessert i de kreative næringene kan snakke sammen og bli kjent.

Møtene består av en presentasjonsdel der kan man holde et lite innlegg om seg selv og sin virksomhet, et prosjekt eller kanskje bare noe man er engasjert i. Man kan også ønske seg et innlegg om noe man lurer på, og det er deltakerne selv som bestemmer hva de vil snakke eller høre om.

Gjennom å skape en møteplass der de kreative i Møre og Romsdal kan bli kjent, er Kreativfylket med på å skape nye, spennende samarbeid. Foto: Fredrik M. Arnesen

Gjennom å skape en møteplass der de kreative i Møre og Romsdal kan bli kjent, er Kreativfylket med på å skape nye, spennende samarbeid. Foto: Fredrik M. Arnesen

På Kreativfylket-møte kan de som har lyst holde en liten presentasjon om sin virksomhet eller noe de er engasjert i. Foto: Fredrik M. Arnesen

På Kreativfylket-møte kan de som har lyst holde en liten presentasjon om sin virksomhet eller noe de er engasjert i. Foto: Fredrik M. Arnesen

Den viktigste delen kommer imidlertid etter kveldens program er ferdig, og består rett og slett av å gå rundt og snakke med de andre. For å utvikle de kreative næringene i fylket, må man samarbeide og kjenne hverandre. Plutselig møter man noen som sitter på akkurat den kompetansen ditt prosjekt mangler. Vi tror på at en pluss en er lik mer enn to, og på synergieffekten i samarbeid og tverrfaglighet.

Jeg er rett og slett blitt nettverksfrelst. Lite er så spennende og nyttig, både jobbmessig og ellers, som å ha et stort nettverk. Men så kommer spørsmålet – hvordan?

Det er ikke sjelden jeg får første skoledag-flashbacks der jeg står midt blant folk jeg vet jeg burde snakke med, men ikke tør, og ikke vet hvordan jeg skal starte. ”Det som er galt med studenter, er at de går alt for stille i gangene,” sa Even Sandvold Roland på Kommunikasjonsdagen i Volda. Som nettverkspredikant har han nok rett.  Vi nyfrelste må rett og slett lære oss å ta mer plass.

Følg arbeidet med Kreativfylket på facebook: http://www.facebook.com/kreativfylket,og les om møtene på http://www.kreativfylket.no

#Måvite

Av Fride Elise Herfjord

Professor Jo Bardoel sammenligner journalistens nye rolle med en DJ: materialet er allerede produsert av andre, og journalistens oppgave er å velge ut og presentere. Med prøveprosjektet #Måvite er Aftenposten akkurat nå den desidert beste DJen i Norge.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article7728410.ece

Journalistikk har aldri vært lønnsomt. Gratis journalistikk har, kanskje ikke så overraskende, heller aldri vært en spesielt lønnsom idé. Når flere og flere får sin daglige nyhetsdose fra nett i dagens mer og mer markedsstyrte samfunn, er det ikke rart at avisene sliter. Og mens de journalistene som får beholde jobben har et voksende økonomisk og tidsmessig press over seg, får kommunikatørene økt innflytelse. Og de blir flere og flere.

Og er ikke det bra? Det gjør jo jobben vår, for eksempel presseinnsalg, mye enklere?

Tja. Dagens jakt på finansiering av nettjournalistikk kommer i stor grad til uttrykk i jakten på klikk. Nyhetssaker blir målt etter underholdningsverdi, og de vesentlige sakene drukner i støy fra Buzzit-lenker, clickbait-titler og saker som ”Sjekk Paradise-Iselins reaksjon da hun fikk se hummerdildo-øyeblikket to år etter” (dagbladet.no, 4.10.14.). Dette er ikke noe jeg som kommunikasjonsarbeider har lyst til å konkurrere med.

Som framtidig kommunikasjonsarbeider vil jeg at nettavisene skal formidle arbeidet mitt på en måte som er interessant og opplysende, uten å måtte ty til skitne triks for å ikke drukne i platte og kunstige klikk-saker. Jeg vil snakke til en opplyst befolkning som bryr seg om samfunnet, og som har tillit til det arbeidet jeg gjør. Som borger vil jeg at nettavisene skal gi meg nyheter. Underholdning og distraksjon får jeg nok av ellers. Dagens overflod av informasjon gjør det vanskelig for meg å følge med i nyhetsbildet, sette meg inn i saker og holde meg opplyst for å kunne bidra i samfunnet.

Derfor oppfyller #Måvite alle mine ønsker for framtidig nettjournalistikk, både som borger og som framtidig kommunikasjonsarbeider.

Aftenpostens prøveprosjekt #Måvite gir en oversiktlig oppdatering på dagens nyhetsbilde.

Aftenpostens prøveprosjekt #Måvite gir en oversiktlig oppdatering på dagens nyhetsbilde.

#Måvite er oversiktlig og lærerikt uten støy, og gir meg mulighet til å både få en rask oppdatering på nyhetsbildet og å fordype meg i nyhetssaker. De vesentlige nyhetssakene er skilt ut fra hummerdildo-sakene, og skrevet på en interessant og opplysende måte. Og det viktigste av alt: #Måvite holder på oppmerksomheten min.

Dét er jeg villig til å betale for, ikke VG+.